Psykologhjelp er en måte å hjelpe mennesker med ulike psykiske lidelser og følelsesmessige vansker. Psykologhjelp kan bidra til å eliminere eller kontrollere plagsomme symptomer slik at en person kan fungere bedre og kan øke velvære og generell livsglede i hverdagen.

Problemer som en psykolog kan hjelpe til med, inkluderer vanskeligheter med å mestre dagliglivet, virkningen av traumer, medisinsk sykdom eller tap. Eksempler på tap kan være at man har mistet en som står seg veldig nær, og man har problemer med å håndtere denne sorgen.

I tillegg til dette kan en psykolog være behjelpelig med spesifikke typer psykiske lidelser, som depresjon eller angst. Det finnes flere forskjellige typer for terapi som er tilpasset ulike problemer.

Hvordan foregår en psykologtime?

En psykologtime kan gjennomføres både på individ, familie-, par- eller gruppenivå, og kan hjelpe alle slags mennesker, uavhengig av alder. For å få maksimalt ut av timen, innebærer det at både pasienten og psykologen må være aktivt involvert i timen. Tilliten og forholdet mellom en pasient og psykolog er avgjørende for å oppnå maksimalt med effektivitet og utbytte av timen.

Det finnes ikke noe fasit på hvor kort eller lang tid det skal ta før man finner en løsning på problemene sine. Noen føler de har fått nok utbytte etter kun noen få økter, mens andre fortsetter å gå til psykolog i flere år. Dette er helt individuelt og varierer fra pasient til pasient.

For noen er det veldig behjelpelig å ha en man kan prate med som lytter til problemene man har. Målet for behandlingen og opplegget for hvor ofte og hvor lenge man skal møtes, planlegges i fellesskap av pasient og psykolog.

Psykologhjelp i kombinasjon med medisiner

Psykologhjelp blir ofte brukt i kombinasjon med medisiner for å behandle psykiske lidelser. I noen tilfeller kan medisinering være svært nyttig, og i andre tilfeller kan psykologhjelp alene være det beste alternativet, framfor diverse medikamenter. For mange mennesker er kombinasjonen av medisiner og psykologhjelp den beste løsningen.

Forbedringer av sunn livsstil, slik som god ernæring, regelmessig mosjon og tilstrekkelig søvn, kan i mange tilfeller være en løsning som gir pasienten bedre velvære

Kan psykologen hjelpe?

Det er flere forskere som hevder av de som oppsøker en psykolog, opplever flertallet symptomlindring og bedre livskvalitet. Omtrent 75 prosent av personer som går til en psykolog har fått en positiv opplevelse og virkning ut av det.

Psykologhjelp har vist seg å forbedre følelser og atferd, i tillegg til at det også er knyttet til positive endringer i hjernen og kroppen. Fordelene inkluderer også færre sykedager, mindre uførhet, færre medisinske problemer og økt arbeidsglede.

Hjerneavbildningsteknikker

Ved bruk av hjerneavbildningsteknikker har forskere vært i stand til å se endringer i hjernen etter at en person har gått til psykolog og gjennomført terapi. Ulike studier har identifisert diverse hjerneforandringer hos personer med psykiske lidelser (inkludert depresjon, panikklidelse, PTSD og andre tilstander) som et resultat av å ha gjennomgått psykologhjelp. I de fleste tilfeller var hjerneforandringene som følge av psykoterapi lik endringene som man får ved hjelp av medisiner.

Hvordan få best utbytte av timen?

For å få mest mulig ut av psykologtimen, er det viktig å se på terapien som et samarbeid mellom deg og psykologen din. Vær åpen og ærlig og følg den avtalte planen for behandling. Fullfør eventuelle oppgaver som psykologen gir deg mellom øktene. Slike oppgaver handler ofte om å skrive en type dagbok eller øve videre på det som blir avtalt mellom pasient og psykolog.

Ulike typer for terapi

Psykologer bruker flere typer terapi i arbeidet deres med å løse opp i psykologiske problemer. Valget av hvilken terapitype psykologen velger å benytte seg av avhenger av flere variabler. Dette innebærer blant annet om pasienten har en sykdom eller psykiske lidelse, omstendighetene som ligger rundt og pasientens egne preferanser. Psykologer kan kombinere elementer fra de ulike terapiene for å skreddersy en behandling som er ideell for å oppfylle pasientens behov og ønsker.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi (CBT) hjelper mennesker med å identifisere og endre sine tanke- og atferdsmønstre som virker skadelige eller ineffektive på personen. Disse skal erstattes med positive tanker som vil bidra til en funksjonell atferd. Denne typen for terapi kan hjelpe en person med å fokusere på aktuelle problemer og hvordan de skal løses.

Det innebærer ofte å øve på nye ferdigheter og fokusere på positive elementer i pasientens liv. Denne typen for terapi kan være nyttig for å behandle en rekke lidelser, inkludert depresjon, angst, traumerelaterte lidelser og spiseforstyrrelser.

For eksempel kan CBT hjelpe en person som sliter med depresjon med å gjenkjenne og endre negative tankemønstre eller atferd som forårsaker depresjonen.

Interpersonlig terapi

Interpersonlig terapi (IPT) er en kortvarig behandlingsform. Den skal hjelpe pasienter med å forstå sine egne underliggende problemer. Eksempler på dette kan være sorg, endringer i det sosiale liv eller arbeidslivet, konflikter med nære relasjoner og problemer knyttet til andre.

Det kan hjelpe folk med å lære sunne måter å uttrykke følelser på, samt måter å forbedre kommunikasjonen og hvordan de forholder seg til andre. Denne typen terapi er vanlig å bruke i forbindelse med depresjon.

Dialektisk atferdsterapi

Dialektisk atferdsterapi (DBT) hjelper til med å regulere personers følelser. Det brukes ofte til å behandle personer med kroniske selvmordstanker og personer med borderline personlighetsforstyrrelse, spiseforstyrrelser og PTSD.

Denne metoden hjelper pasienten til å lære nye ferdigheter for å gi personen personlig ansvar for å endre usunn eller forstyrrende atferd. DBT kan brukes på både individ- og gruppenivå.

Psykodynamisk terapi

Psykodynamisk terapi (PDT) er basert på ideen om at atferd og mentalt velvære påvirkes av barndomserfaringer og upassende repeterende tanker eller følelser som er ubevisste, altså at de ikke kan styres av personen selv. Pasienten inngår et samarbeid med sin psykolog for å forbedre selvbevisstheten og for å endre gamle mønstre slik at han/hun oppnår en fullstendig eller økt kontroll over eget liv.

Psykoanalyse

Psykoanalyse er en mer intensiv form for psykodynamisk terapi. Når man tar i bruk denne metoden er det vanlig å ha flere økter i løpet av en uke, ofte vanligvis tre eller flere ganger i uken. Denne formen for terapi baserer seg på utdypende og regelmessige samtaler som blir utført over en lengre tidsperiode. Ofte blir psykoanalysen utført i en periode som strekker seg over flere år.

En grunnleggende tanke i denne formen for terapi, er at konfliktbaserte og utfordrende minner, fantasier og ønsker har bidratt til å forme vårt liv og vår tilværelse. Psykologer vil arbeide med å få fram de vanskelige minnene slik at man kan arbeide med de, isteden for at de skal ligge i underbevisstheten og påvirke livet negativt.

Denne metoden bruker det unike med hver enkelt pasient og fokuserer på den personlige funksjonaliteten til pasienten. Ved å arbeide med dyptsittende tanker og følelser, vil pasienten etter hvert opparbeide seg en mer nyansert forståelse av seg selv.

Pasienten vil også etter hvert endre sin opplevelse og syn på seg selv. Dette vil igjen bidra med å gi større frihetsfølelse og det vil bli lettere å skape relasjoner med andre mennesker. Dette er en terapiform som krever mye tid og innsats fra begge parter, både psykolog og pasient.

Støttende psykoterapi

Støttende psykoterapi bruker veiledning og oppmuntring for å hjelpe pasienter med å utvikle sine egne ressurser. Det bidrar til å bygge selvtillit og redusere angst, samt styrke mestringsmekanismer og forbedre den sosiale funksjonen hos pasienten.

Støttende psykoterapi hjelper pasienter med å håndtere problemer knyttet til deres psykiske helsetilstander som igjen påvirker hverdagen og livet generelt.

Kilder: